Billedkunsten…den gjeveste kunst av alle...
I Skorgedalen, der den bratteste lia begynner, ligger hytta til billedkunstneren Joleik Svanemyr. Det lyser i vinduene i kveld.
om Kunstneren
Ingen i dalen kan si når naboen oppunder skogbrynet ble kunstner. Kunstner har han vært hele livet. Drevet innenfra av en trang som kan nærme seg tvang. Joleik ser ting sterkere, opplever ting sterkere, han må formidle bildene sine. Han fikk bilder på papiret før han fikk ord. Joleik var fem år da blyanten fortrengte lekene, og bildet ble hans uttrykk.
I tenårene ble Joleik en dyktig fotograf. En tid så det ut som om filmen skulle bli hans medium. Selv ble han aldri helt fornøyd. Bildene, også de han likte best, nådde aldri følelsene i øyeblikket. Joleik studerte klassikerne i billedkunsten, prøvde å kopiere dem. Han jaktet på hva mesteren tilførte etter at den figurative, billedmessige gjengivelsen var på plass. Med tiden kunne Joleik føre penselen over naturskildringer som i alle deler var hans egne.
Djupdalsgata, Veblungsnes. En intens skildring av et strandsted som gikk tapt. Denne idylliske gatestubben forsvant i et inferno av flammer natt til 1. mai 1940
Det klassiske figurative uttrykk er et imperativ for Joleik. «Si-si-tæ-tæææ!», sa jeg, da jeg så bildet nedenfor første gang. «Nettopp», sa Joleik, «hvor hadde det blitt av protesten og redselen i den vesle fuglen, om ikke uttrykket lot deg kjenne igjen granmeisen?
Det figurative uttrykket bruker Joleik for å formidle følelsene i øyeblikket – den gjeveste kunst av alle, som han sa det i sine unge år. Men kunst er også frihet. Bildet er satt sammen i kunstnerens hode. Den sinte meisen var et minne fra en skogstur. Hundenes nysgjerrige blikk var rettet mot eieren. Bildene møttes i Joleiks sinn og ble et selvstendig verk; kunstnerens egen historie.
Med alder, erfaring og selvsikkerhet begynte Joleik å lete etter nye utfordringer. Han begynte å arbeide med bilder der historien ikke tilhørte ham selv. Joleiks portretter sprang ut fra naturen. En dag kom en jeger forbi og ble avbildet på sin plass i skaperverket.
Portrettet av jegeren Palmer Øverland viste at mennesket var blitt en del av Joleiks evne til å formidle naturens nyanser.
«Jeg maler livet slik jeg ønsker det var», skrev Norman Rockwell (1894-1978) i sin selvbiografi. Rockwell er likevel anerkjent som en av sin tids mest begavede realister.
Det samme paradokset er nesten påtrengende tilstede i Joleiks portrett av fjelloppsynsmannen, forfatteren og filmskaperen Olav Heitkøtter.
Hva er det Olav Heitkøtter ser? Det er en resonans i bildet. Det sanselige, som likevel ikke kan sanses. Hverken modell eller kunstner så det de begge kunne se. De delte en drøm.
© Tekst: Glenn Murray
Trivia:
Joleik Svanemyr ble født på Åndalsnes i 1962. Han er utdannet lærer og arbeider innen skoleverket. Innen malerkunsten er han særlig inspirert av de klassiske naturskildrerne. På fritiden er Joleik ivrig jeger, friluftsmann og og ikke minst lykkelig far til en liten guttepjokk.
Velkommen til www.svanemyr.net og billdkunstnerens galleri på verdensveven.
